 |
| |
| Barneskolen | | Ungdomsskolen | | Alle har en psykisk helse | - 8.trinn | - Evalueringer | - Effektevaluering | - Faktaark | - 9.trinn | - 10.trinn | | DrømmeSkolen | | Kompetanse - MONICA | | Hjelpetilbud | | Informasjonssider | | Filmer | | Ungdomslitteratur | | Faglitteratur | | Bøker for barn | | Presseoppslag | | Minilex | | Ofte stilte spørsmål | | Faktaark | | Elevbidrag | | Kontakt |
 |
| |
|
   
|
| Hjem
> Grunnskolen > Ungdomsskolen > Alle har en psykisk helse > 8.trinn > Evalueringer |
 |
|
Evalueringer
Effektevalueringen av Opplæringsprogrammet Alle har en psykisk helse ble foretatt av Universitetet i Tromsø i november 2007. Vi venter på en komprimert versjon som kommer på disse nettsidene.
Nedenfor finnes oppsummering av evalueringen til Statskonsult i 2003.
Oppsummering fra evalueringen fra Statkonsult:
Spiseforstyrrelser og depresjon er oppfattet som de to vanligste psykiske sykdommene hos ungdom blant 8. klassingene.
Angst, depresjon og hodepine er de symptomene på psykiske lidelser som 9. klassingene nevner oftest.
I 9. klasse mener 2 av 3 elever at rusmisbruk er en psykisk lidelse. Samme andel svarer at spiseforstyrrelser og schizofreni er psykiske sykdommer.
71 prosent av elevene i 9. klasse mener de har lært noe nyttig om det å være annerledes, men under halvparten (47%) mener de har lært noe nyttig om det å føle seg ensom.
59 prosent av elevene i 10. klasse synes de har lært noe nyttig om ”frykt for det ukjente”.
Alle klassetrinn mener i stor grad at de har lært noe om psykisk helse i dette prosjektet, og flest i 10. klasse, hvor 90 prosent svarer ja.
Gruppearbeid, undervisning av lærer og diskusjon i klassen er de mest brukte undervisningsformene.
Bruk av TV/radio er best likt av elevene i 8. og 9. klasse. Gruppearbeid, muntlig presentasjon og presentasjon av frioppgaven er best likt blant 10. klassingene.
Jenter er mindre enige enn gutter i at deres psykiske helse er god. Gutter er på den annen side mer enige enn jenter i at de vil takle eventuelle psykiske problemer selv.
Hver 5. elev kjenner en venn som har psykiske problemer
Helsepersonell på skolen og Internett er ved siden av familien de viktigste kildene til informasjon om psykisk helse for elevene.
62 prosent av elevene ville først snakket med familien sin hvis de selv trengte hjelp til psykiske problemer.
15 av 18 lærere mener undervisningsopplegget er godt tilpasset elevenes nivå på de ulike trinn.
Valg av tema til de ulike klassetrinn oppleves som gode og i samsvar med læreplanen.
Diskusjon i klassen er en undervisningsform som har fungert godt på alle klassetrinn.
Det har vært utstrakt samarbeid med andre faglærere på prosjektet, en tredjedel har også benyttet sosiallærer og helsepersonell på skolen.
Undervisningsprogrammet har vært benyttet i mange ulike fag, i gjennomsnitt 3-4 fag. Programmet er mest brukt i KRL-faget og naturfag.
Lærerne er godt fornøyde med permen, både med hensyn til faglig innhold, fysisk utforming og hvordan den fungerte pedagogisk.
11 av 18 lærere mener det var passe med oppgaver til elevene. Lærerne tror også elevene har vært fornøyde med prosjektarbeidet.
Målsettingene må i stor grad sies å være oppfylt for dette prosjektet. Langt de fleste lærerne mener at elevene gjennom prosjektet har lært mye om psykisk helse de ikke kunne fra før og at prosjektet har økt elevenes evne til å forholde seg til egne og andres psykiske helse.
Forbedringsområder er oppfølging og rådgivning underveis. Et mindretall av lærerne er fornøyde med dette.
De fleste lærerne har brukt 3-5 dager på prosjektarbeidet.
Resultater fra undersøkelsen kan i sin helhet lastes ned her.
evaluering alle har en psykisk helse (.pdf)
Skriv
ut denne artikkelen
|
|
 |
|
   
|